29.04.08 Refleksjonsnotat

Ja vips så var dette pedagogikk året gått:)
Eg må jo sei at det har gått utruleg fort. Då me byrja i haust var eg veldig spent på korleis dette skulle gå, 10 år sidan sist på skulebenken, men eg kunne jo både lesa og skriva så det var bare å stå på tenkte eg. Eg må ærleg innrømma at eg fekk sjokk då eg etter kvart fekk ei forståing av kor mykje data og dataskriving me skulle halda på med. Me skulle blogga etter kvar pedagogikk økt.Hjelpe meg så eg styrte på. Eg kladda først kvart ord eg skulle skriva og måtte ha folk rundt meg når eg skreiv i bloggen tilfelle eg skreiv feil eller at det blei for stort mellomrom mellom orda, ja det var skrekkelig mange ulike tastar å halda styr på:)



Nå sit eg her å blogge som bare det å kose meg med det. Dette med å skrive blogg har vært supert for min del. Eg har måtta jobba jevnt og trutt med kvart einaste tema og det lære eg av. Fyrst lesa pensum, så forelesning, så anbefalt lenker eller anna aktuell literatur til temaet og deretter setja seg ner for å skrive ei oppsumering og reflektera over temaet. Det har vært utruleg lærerikt. Å ha og å vera kritisk ven har jo vært utfordrande men me må jo læra oss å gi konstruktive tilbakemeldingar som lærar så det er jo bare å prøva seg, og det er jo motiverande å få positve
tilbakemeldingar, at nokon liker og lærer noko av det ein har skrevet. Eg føler også at det har vært lærerikt å lesa andre sine bloggar.

Det har vært eit kjekt og varierande år, med ulike tema, forelesningar, framsyningar, gruppearbeid, individuel oppgåve,
gruppeoppgåver, praksis og mykje IKT. Alt dette har vært veldig relatert til skulen og som framtidig lærar. Dette med variasjon er viktig med tanke på tilpassa opplæring og då er det veldig greit for oss å få prøva ulike metodar og ikkje bare lesa om dei. Ved å ha variasjon finn ein og ut litt om korleis ein lærer best sjølv, som igjen har samanheng med korleis eins eige pedagogiske grunnsyn er, og korleis ein trur at elevane lærer best. Som ein raud tråd gjennom dette året både i pedagogikken og matten, er at ein har fått veldig god rettleiing og hjelp til å arbeide videre med oppgåvar og emner. Dette er for meg veldig lærerikt. Me blir introdusert i noko f.eks samansatt tekst,der me fekk sjå døme på dette og ein introduksjon i moviemaker,detetter var det å lage ein sjølv(gruppe).Ein kunne jo ha stoppa der, men så får me konkrete og spørjande tilbakemeldingar på ting me kan arbeida videre med og forbedra, som gjer at me går inn i stoffet endå ein gong og lære endå meir.
Dette opplevde eg spesielt med matematikk,pedagogikk oppgåva. I haust når me planla og gjennomførte opplegget, som var grunnlaget for oppgåva, såg eg på dette med heilt andre auger enn eg gjer nå etter å ha skrevet den for andre gong. Eg ser kor viktig det er å planlegga undervisninga med tanke på å tilpassa og tilrettelegga for elevane,elevane er ulike og undervisninga treng variasjon for at alle skal lære. I haust hadde eg nok meir fokus på det konkrete undervisningsopplegget, oppgåvene elevane skulle arbeide med. No ser eg at det er viktig å tenkje på konkrete oppgåver, men det viktigaste er jo å finne aktivitetar og oppgåver som alle kan ha læringsutbytte av.

Praksisen viste kor vanskelig det er å setja teorien ut i praksis. Ein skulle ha kontroll over alle elevane,så var det å hugse på kroppsspråket, god kommunikasjon med elevane, sjå den enkelte,tilpasse undervisninga for både svake, sterke og dei midt i mellom osv, puh. Eg ser jo at mykje av dette er ting som kjem litt av seg sjølv og spesielt når ein ein gong får sin eigen klasse og blir godt kjende med elevane. Alikevel er det mange utfordringar i det å vera lærar.Noko av det viktigaste er å sjå elevane, skape tilit og godt klassemiljø, tilpasse undervisninga og vera ein god veiledar og trygg voksen for elevane.

For min eigen del i praksisen ser eg at eg takle og trives med å leia ein klasse, men når eg kjem til stord og skal stå foran medstudentar, då slite eg meir:)Ja ja så er det jo ikkje foran mange medstudentar eg ein gong skal undervise, og dessuten så får me nok meir trening i dette neste år. Øving gjer meister, det gjeld å vera trygg på det ein gjer.

Eg føler eg har fått eit godt innblikk
i det å vera lærar etter alt me har lært og gjort dette året. Alt frå lærarens mandat og alle dei oppgåvene som ligg på læraran utanfor klasserommet, IKT og data er jo blitt ein av ferdighetane som elevane skal læra, ulike moment
(motivasjon,selvet,oppvekst,utvikling osv) som spelar inn på elevane og som er med på å påverke dei til den dei er, ulike undervisningsmetodar, mange læringsteoriar, spesialundervisning og mykje meir. Alt dette me har lært er veldig matnyttig og relevant for det å undervisa i skulen.

Når det gjeld det pedagogiska grunnsynet så har det vært litt vrient. Når me først fekk innblikk i dette og alle teoretikarane blei eg vel litt panisk, hjelp eg har ikkje eit pedagogisk grunnsyn, kan nokon gi meg eit?:) Eg ser jo at dette har vært ein prosess, eg har hatt og har eit pedagogisk grunnsyn men det blei litt vanskelig når me skulle plassera det og trekka paralellar til dei kjende store teoretikarane. Eg tenkjer det er viktig at elevane deltar aktivt i konstruksjonen av sin egen kunnskap og at me som voksne ikkje bare kan "planta"kunnskapen inn i barna. Dewey bruker begrepet "learning by doing", aktivitetslæring,at elevane lære ved å praktisera. Det er viktig å tilpassa undervisninga og då er variasjon ein god mulighet, individuelt arbeid, gruppearbeid,prosjektarbeid. Det er viktig å la elevane både få utfordringar og samstundes må dei føle meistring. Eg trur også at kunnskap blir til gjennom samhandling med andre. At elevane kan samarbeide seg fram til løysningar,men og at dei lærer av kvarande. Wygotskys proksimale utviklingssone og stillasbyggingen til Bruner er veldig sentrale. Det finnes ei grense for kva elevane kan greie aleine og kva dei kan greie med hjelp frå ein meir kompetent annan. Det er viktig å støtte eleven på veg til læring. Stille dei gode spørsmåla og hjelpe dei videre der dei treng det, men dei treng også noko å strekke seg etter.Eg tenkjer også at det er viktig at elevane ser nytten i det dei lærer. At det blir ein slags progressjon i utviklinga, slik som spiralprinsippet, dei lærer noko som dei etter kvart utvidar og at det då er viktig at dei lærer "ting" skikkeleg før dei går videre. Språket og samtalen er sentral i læringsprosessen, men samstundes er det jo i eleven at læring skjer.
Vakt prinsippet legg vekt på 4 ulike hovudretningar innan læringsstilar. Dei visuelle, auditive, kinestetiske og taktile. Dette er også relevant for korleis barn lærer . Barn er forskjellige og undervisninga må tilpassast, sånn er det med den saken.






Då vil eg bare sei takk til lærarar og medstudentar som har bdratt til å gjera dette til eit kjekt og lærerikt år. Blogging og data har gått over all forventning takket vere god hjelp. Eg er veldig glad for at eg begynnte på Stord akkurat i haust:)

15.04.08 Frukost

Ja det blei ein skikkelig koselig dag denne siste dagen med pedagogikk.God frukost med ferske rundstykker,kaffi og god drøs rundt bordet.Dette er noko å ta med seg vidare ut i skulen som eit lite avbrekk i den travle kvardagen.Det er ikkje alltid så mykje som skal til for å gjere det lille ekstra.Det veit iallefall Birgit for ho har vel egentlig hatt små drypp av utradisjonelle innslag i forelesningane sine heile året.Det er motiverande og skaper trivsel.Takk for det Birgit:)

Til slutt sammlast me for å sjå dei sammensatte tekstane til dei ulike gruppene.Det var kjekt å sjå kva dei andre gruppene hadde fått til,mykje bra.Her fekk eg mange tips til både korleis laga ein sammensatt tekst og idear til bøker som verka kjekke på ulike trinn.Eg syntes alltid det var så kjekt når læraren leste høgt for klassen,men det hende jo det var skivebom ved valg av bok og då var det heller kjedelig.Kjekt med idear til gode bøker.

Puls fekk eg desverre ikkje sett,men leste ein artikkel i H.A om dei stille barna som sliter.Det er vel desse barna som blir sist sett i forhold til det å ha eit adferdsproblem.Når ein tenkjer på dei utagerande barna som ein ser frå fyrste sekund.Mellom 5 og 8 prosent av alle skulebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dei i læring og sosial omgang(ny kartlegging,HA)Dette er ganske urovekkande.Det kan vera ulike grunnar til slik adferd,mobbing,psykiske problem eller kanskje familiære problem.Eg trur nok at dei "urolege" elevane tar stor plass i ein klasse.Det går mykje tid i å legga til rette for desse elevane,aktivisere eller roe ned,men skulen skal jo tilpasse den enkelte elev så det er like viktig å ta hensyn til innagerande som utagerande,flinke og mindre flinke elevar.Nok ei utfordring for læraren.

07.04.08 Veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering er pedagogiske aktiviteter som tek sikte på å fremja læring,utvikling og vekst hjå elevane.

Ein forutsettning for veiledning er at me har ein dialog.Det kan gjelde muntleg eller skriftleg,fagleg eller sosialt,men det er viktig at det er eit tillitsforhold og god kommunikasjon mellom den som vert veileda og den som veileder.Når det gjeld pedagogisk veiledning er det fire punkt som er særs viktige å huske på.

*Å vera utforskande saman med den som vert veileda.

*Å stilla dei gode spørsmåla.

*Å gje råd.

*Å korrigera.

Det er viktig for eleven med vurdering,og eleven skal læra noko av vurderinga.

Formativ vurdering er i følge pedagogisk ordbok"vurdering som har læring som formål.F.V sikter mot å forme den videre læringsprosessen ved å gi eleven en tilbakemelding som konstruktivt kan bidra til ytterligere læring"

Summativ vurdering er i følge pedagogisk ordbok"vurdering som finner sted ved avsluttningen av et læringsforløp.S.V har som formål å avgjøre om noe er holdbart eller ikke.S.V har kontroll ikke læring som siktemål.

Det er viktig med både god,konstruktiv veiledning og vurdering for elevane.Dette er ein del av det å sjå heile eleven,gi tilbakemeldingar som har meining og bidrar til videre utvikling og læring.Her kjem både motivasjon og sjølvbildet inn som ein konsekvens av korleis me som lærarar gir ros,ris og tilbakemeldingar.(eg går ikkje inn på korleis her.)

Eg trur ein må vera bevisst sine valg når ein formulere seg i sine tilbakemeldingar.Ein må bruka eit språk som elever forstår og som ikkje kan misforstås.Første bud er å ta fatt på det som er positivt ved eleven,men samtidig må ein også peike på det som kan forbedres.Det er viktig å gi tilbakemelding til den det gjeld og ikkje sammenligne med dei andre elevane.

Det er ulike måtar å vurdere elevane på og det blir nok ei utfordring når me skal ta til med dette sjølv.

For å i det heile tatt kunne vurdere elevar må ein bruke diagnostisk vurdering(i forkant,kartlegging),formativ vurdering(undervegsvurdering,læringsstøttande vurdering) og summativ vurdering(slutt vurdering) Det høyres litt skremmande ut å vurdere elevar og det arbeidet dei gjer,men me lagar vel våre eigne metodar etter kvart som me blir drevne i faget:)

Å veilede er vel noko som skjer dagleg,kanskje nesten ubevisst,både fagleg og sosialt.Det er alltid nokon som treng eit råd,litt korrigering på arbeid eller kanskje litt rettleiing når det oppstår ein konflikt.Ein må då huske på å vera sakleg og konstruktiv i sin måte å veilede på.

Det var kjekt med oppgåva me hadde på slutten av dagen i dag,der me fekk prøvd oss på å gi tilbakemelding på eit arbeid ein elev hadde gjort.Det er mykje å tenke på og ta hensyn til med slike tilbakemeldingar men det var kjekt og.

o2.o4.08 Sjølvbilete og attribusjonsteori

Dette emnet synes eg det har vært litt vrient å få taket på,det er så mange og ulike uttrykk,tema som flettar seg saman.
Mennesket er en helhet og skolens oppgåve er å utvikle eleven som
person,både kunnskapsmessig,moralsk,følelsesmessig,skapande og sosialt.Det vil sei st skulen skal medvirke til ein allsidig personlighetsutvikling hjå eleven.Skulen skal ikkje bare formidle kunnskap,men også støtte opp under elevens allsidige utvikling på ein positiv måte,og utvikle elevens,sosiale,etiske og kulturelle kompetanse.Med personlighet meines heilheten av menneskets karakteristiske tanker,følelser og væremåte.Ein kan sei at personligheten er menneskets måte å oppfatte ,organisere og presentere seg sjølv på,både overfor seg sjølv og omverden.(Imsen)

Sjølvet er bærebjelken i vårt indre,og kan delast inn i to.Eit handlande, ubevisst eg, og eit observerande,bevisst meg.Det er viktig å vera klar over at ikkje alle elevar har eit bevisst forhold tilseg sjølv,sine muligheter og begrensningar.Dette
kan vise seg i elevens reaksjonar,kva forventningar dei har,motivasjon og kvifor dei oppfører seg slik dei gjer.Born utviklar ikkje god sjølvkjennsle åleine,men i relasjon med andre.Då er det viktig som lærar å vera bevisst sine handlingar,uttrykksformer,kroppsspråk og gir konstruktive tilbakemeldingar til eleven.Nokon elevar tar seg nær av oppgåver som læraren har retta fordi dei ser seg sjølv som ein del av det dei gjer.

Attribusjonsteori er ein teori om korleis me knyter årsaksforklaringar til det som hender oss.Desse årsakene er viktige,fordi dei til ein viss grad styrer forventningane våre.Nokon har lett for å legga skulda på andre,medan andre har lett for å ta ting innover seg.Ein skil mellom ytre fortolkning og indre fortolkning.(Imsen).Det er en sammenheng mellom årsakstolkningar av suksess og nederlag og motivasjon,prestasjonmotivasjon.Personar med høg sjølvoppfattning har større tendens til å forklara suksess ved indre årsaker enn dei med låg sjølvoppfattning.Så det er mykje på det indre plan hjå eleven som me som lærarar må ta hensyn til og vera bevisst på.Ut frå Eriksons åtte menneskealder er det mange "fallgruver" som kan få konsekvensar for born i seinare tid.Som lærar må ein sjå den enkelte elev,heile eleven som person,for å klare å gi god læring til den enkelte.

_________________________________________________________


I følge den amerikanske filosofen og psykologen Georg Herbert Mead dannes selvet, det bevisste meg, ved at individet oppfattar seg sjølv og sine gjerningar gjennom den samhandling som går føre seg mellom individet og ein eller fleire andre.
Eit individ gjer ei handling,f.eks gjer noko eller seier noko,
dette blir registrert av dei som er tilstades som tolkar og vurderar det dei har sett eller høyrt.Dette blir ei tilbakemelding til individet, verbalt eller gjennom kroppsspråket til dei tilstedeværandes. Gjennom denne tilbakemeldinga tolkar individet dei andre sine reaksjonar som er med å danne selvet til individet. Me observerar andres reaksjonar på oss sjølv. Vårt sjølvbilete blir med andre ord til gjennom at me ser oss sjølv i andre. Me bryr oss meir om signalene me får frå den nærmaste familie og venner enn nokon tilfeldig forbipasserande. Me kan sei at det sosiale nettverket vårt fungerer som eit speil, det er dette Mead kallar speglingsteorien.

Det er gjort mange undersøkelsr på at det er forskjell på jenter og gutar i skulen.Det er og gjort undersøkelsar på at lærarane gjer forskjell på jenter og gutar, og ikkje bare på svake og sterke elevar. Lærarane forventar kvalitativt forskjellige ferdigheter frå guttar og jenter. Ved å formidle spesielle forventningar påvirkar læraren elevens selvoppfatning, og på denne måten birdrar læraren til å holde kjønnsstereotypene ved like.



Forskning viser ein stor forskjell på korleis jenter og gutar tolkar suksess og nederlag.Jentene er smålåtne og forklarar suksess med ytre faktorar og nederlag med indre faktorar.Guttane forklarar suksess med indre stabile faktorar,evner, medan dei forklarar nederlag med ytre faktorar,uflaks. Dette er noko til ettertanke.

Erikson deler livsløpet inn i åtte karakteristiske perioder ,også kalla menneskets åtte aldrar. I kvar periode er det slik at i ytterste konsekvens er det to mulige utfall av utviklingen av det nye personlighetsaspektet.Det eine er positivt og det andre er negativt.Det kan forekomme mange uheldige og negative konsekvensar for barn som ikkje får den positive personlighetsutviklinga ved passert ei utviklings periode. For å legga best mulig til rette for at utkommet av krisa skal vera positiv er det viktig å gi elevane trygghet og tillit,la elevane føle meistring og bli tatt på alvor. Det er viktig å sjå eleven og å gjera dei trygge på seg sjølv. Dette er viktig for at elevane skal gå positivt over til neste periode og ikkje minst viktig dersom dei har hatt ein trøblete oppvekst.

31.03.08 Tilpassa opplæring

I dag hadde me ei god pedagogikk økt med Åshild om tilpasset opplæring.Gjekk gjennom sentrale omgrep,styringsdokument,opplæringslover og forskrifter,veldig matnyttig.Til slutt fekk me eit oppdrag som gjekk ut på å lage eit undervisningsopplegg med tanke på tilpassa opplæring.Det var bra å høyre alle gruppene sine forslag heilt til slutt,og det var mykje der det kan vera godt å ta med seg ut i skulen.
Tilpasset opplæring innebærer at alle elever har rett til opplæring i samsvar med egne evner og forutsettninger ,og gjeld for
grunnskule så vel som videregåande skule.Skulen skal ta hensyn til alle sider ved eleven.Tilpasset opplæring er tosidig,og innebærer både elevens læring og lærerens tilrettelegging.Når disse to sidene er i samsvar er opplæringa tilpassa.(Ekeberg og Holmberg)
I den virkelige skulekvardagen er nok lovfesta tilpassa opplæring ei utfordring for mange lærarar og symboleffekten kan vera skummel.Det kan til dømes vera individuelle opplæringsplanar som ikkje vert gjennomførte etter intensjonen,planar som blir laga av plikt og lagt i ei skuff eller at ekstra ressursar som var tenkt enkeltelevar blir brukt på heile grupper.

I ein klassesituasjon er ein nødt til å differensiera for at undervisninga skal vera tilpassa den enkelte eleven.Det kan vera mange måtar å gjera det på,feks med tanke på lekser og oppgåver går det ann å dele inn i ulike vanskelighetsgrader,gul,rød og blå,dette er noko ein finn i dei nyaste lærebøkene no.Leselyst,der eleven les bøker med vanskelighetsgrad ut frå deira egne leseferdigheter.Eg trur variasjon i undervisningsopplegg kan vera med på å gjera læringa hjå den enkelte enklare og meir motiverande.Elevane får prøvd ut ulike metodar til å tilegna seg kunnskap på og det blir nok ein "kjekkare" kvardag enn om det bare er tavleundervisning og oppgåveløysning.Ut frå Howard Gardners teori om multiple
intelligensar er det jo viktig at elevane treff sin intelligens for å få ein mest mulig effektiv læring,men samstundes er det og viktig at elevane trigge dei andre intelligensane og.Dersom ein er bevisst på dette med variasjon er det nok enklare å "treffe" fleire elevar.Dette var noko me fekk sett i praksis,å så inspirerande det var å sjå når noko passte ekstra for enkelte,korleis dei gjekk laus på oppgåver og utfordringar og var supermotiverte.Det var kjekt det,og når elevar er motiverte gir det positive tilbakemeldingar til oss,og inspirerer oss som lærarar, då har me ein positiv sirkel i gang,og gode forutsettninger for god læring.
Dette med tilpassa opplæring er spennande og noko eg håpar å kunne få meir fordjupning i ein gong.

___________________________________________________


Å ja eg har lest om tilpassa opplæring i Imsen si bok. Eg hugsar Åshild sa ein gong at den boka burde me slita ut til me var ferdige til neste år, og den har i allefall blitt godt brukt, me finn alt me treng der, nesten. Forståeleg og god bok. Ja ja nok om det.

Å differensiera betyr å gi undervisning som både innholdsmessig og metodisk er tilpassa ulikheter i elevens evner og anlegg. Det er viktig å kjenne elevane for å kartlegga deira ressurser og læreforutsettningar,for så å kunne legge til rette for tilpassa opplæring. Wygotsky snakker om betydningen av å finne fram til elevens "nærmaste utviklingssone" for å fremme læring og utvikling.
Når det gjeld organiseringa kan det for mange lærarar vera ei utfordring å bryte den tradisjonelle timeplanstrukturen. Det gir store muligheter for bedre differensiering om ein vel å variera undervisninga, f.eks stasjonsundervisning, storyline eller prosjektarbeid.




MI teorien til Howard Gardner er interessan og den fekk me litt kjennskap til i praksisen i og med at Skåredalen er ein " MI skule ". Det er jo ikkje så lett å tilpassa undervisninga etter elevane sine intelligensar,men det kan vera greit å veta kor elevane befinner seg i forhold til dei ulike intelligensane. Dei ulike intelligensane får i korte trekk utløp i den timeplanan som er i skulen. Kroppsintelligens får sitt utløp i gymtimene,musikalskintelLigens gjennom musikktimane,verbal-lingvistisk intelLigens (ordklok) gjennom norsk med både muntleg og skriftleg språk, logisk
matematisk intelLigens gjennom matematikken og spesielt dersom undervisninga er utforskande, spatial intelLigens gjennom kunst og håndverk, interpersonlig(sosial) intelligens gjennom det samholdet som er i ein klassesituasjon, eller i samarbeid med andre elevar, intra personlig intelligens går på evnen til sjølvinsikt. Det er vel den intelligensen som er vanskeligast å legge til rette for i undervisninga. Dette går meir på korleis eleven oppfører seg og styrer sitt eige liv, oppførsel og innsikt i eigne følelsar. Det må jo vera bra for arbeidsro i timane med mange elevar som har intrapersonlig intelligens, ser for meg dei stille, rolige,pliktoppfyllande, kontrolerte og beherskande jentene. Tja ikkje godt å sei. Det er ialle fall tydelig og inspirerande å sjå når elevar er i sitt rette element enten det har med intelligens å gjera eller ikkje:)

Praksis,veke 9,10 og 11

Ja der var praksisen unnagjort for dette skuleåret.
Det har vært tre travle,utfordrane,spanande og ikkje minst kjekke veker.Det er ikkje bare bare å skal settje all teori me har lært ut i praksis.Eg synes mange ting var lettere nå når me kjende elevane litt bedre.Det å tilpasse arbeisoppgåver,vera klar over styrke og svakheter hjå elevane og kommunikasjonen med klassen.Eg hadde som mål å bli tryggare på det å leda klassen,følte meg ganske trygg denne gang.Dersom ein ikkje føler seg komfortabel i rolla vil det gå utover elevane fordi ein har meir enn nok med seg sjølv,kva ein skal seie og gjere til ei kvar tid.Er ein trygg på seg sjølv er det lettare å sjå elevane,sjå den enkelte,ha ein god dialog,ta uforutsette ting på sparket(og det er det jo alltid mykje av i ein klasse ein skuledag,alltid noko som dukkar opp som ein må handtere),vera motivator osv.

Dette med motivasjon hadde me fokus på,men det viste seg å vera ei utfordring.Utruleg kor ulikt elevane blir motiverte.For nokre var oppgåvene for vanskelege for andre for lette,men slik vil det vel alltid vera og det er vel då ein må inn og tilpassa litt individuelt.
Me hadde stor variasjon i undervisningsopplegga våre,gruppearbeid,individuelt arbeid,arbeidsprogram,ikt,var på naturfagsalen der elevane gjorde egne forsøk og me hadde bakedag.Mykje forskjellig har me fått prøvd ut.
I og med at skåredalen er MIskule har me tenkt og prøvd ulike ting slik at me var innom dei ulike intelligensane.Kjekt å sjå korleis elevane "blomstra"når det var opplegg som fungerte eller me traff den enkeltes intelligens.Me var og priviligerte som hadde to klassar og fekk prøvd opplegga våre to ganger med veiledning og kunne eventuelt forandre det som ikkje fungerte slik me hadde tenkt.Sjølv om me hadde to femte klassar var dei ganske forskjellig og alt gjekk aldri heilt likt,det er vel eit bevis på at alle elevane er forskjellige og at det ikkje er noko fasitsvar på god og effektiv læring.
Det har vært utruleg lærerikt å få ha ansvar frå planlegging,utførelse av opplegg og evaluering med praksislærarar.

For meg har det vært eit positivt møte med skulekvardagen.Det var trist å sei hade til klassane men dei har vært med på å gi meg eit positivt minne frå praksisen min i A1.Me har hatt to kjekke,flinke praksislærarar som har gitt oss god veiledning og mange tips og idear som eg skal ta med meg videre,for det er jo lærar eg skal bli:)

07.02.08 Ynskjeøkt

Me hadde ei fin pedagogikk økt i dag,med levande lys og to flotte fruktfat.Eg skal huske på korleis "utenom ting" skaper trivsel i skulekvardagen:)
Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven,utfrå evner og forutsettninger,søker utfordringer og utvikler seg fagleg,sosialt,fysisk og personleg.Opplæringa må sjåast i forhold til den enkelte elev og elevens personlighet, ein kan ikkje alltid stilla dei same krava til alle elevane på alle områda.Dette er kanskje noko som skjer både ubevisst og bevisst frå læraren si side,ein ber ikkje ein elev om å lesa eit avsnitt frå boka dersom ein veit at eleven ikkje meistrar lesing.Det er viktig at arbeidsoppgåvene gir meining for den enkelte slik at elevane utviklar seg og har progresjon i læringa si.Eit grunnleggande prinsipp for å oppnå god tilpasset opplæring må vera at læraren
kjenner den enkelte eleven,slik at ein kjenner elevens faglege og sosiale forutsettninger.I dagens skule er den tradisjonelle opplæringa på eit nivå som passer best for gjennomsnitts eleven.Det kan og sjå ut som om det er mest fokus og flest tiltak for dei som heng litt etter.Det er viktig å huske på dei som ligg litt foran dei andre også,dei treng utfordringar og oppgåver som gir meining og som dei kan utvikle seg med.Me veit at for vanskelege og for lette oppgåver verkar inn på motivasjonen,som igjen verkar inn på læring(litt av eit puslespill dette!)
Tilpasset opplæring er eit grunnleggende prinsipp for den norske grunnopplæringa.

Spesialundervisning er ei form for tilpasset opplæring som tar sikte på å hjelpe elever med særskilte behov, ei eller anna form for funksjonssvikt,til dømes kognitivt(lesing og skriving),kjennslemessig( sosialt og kjennsler av ulik art)eller fysisk(hørsel,syn,osv.).I følge opplæringsloven § 5-1 seies det at elever som ikkje har eller ikkje kan få tilfredstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet,har rett til spesialundervisning.I nokre tilfeller må det nok være vanskeleg å sjå kva tid ein elev treng "ekspert" hjelp.Ein høyrer jo om historiar der foreldra meiner at det er grunn til uro,men at skulen ikkje tar affære.Korleis heng dette i hop?.Det er jo som oftast fleire lærarar som er innvolverte i elevane og er det slik at nokon lærarar tar sky lappane på og ikkje vil innvolverast eller er det hysteriske foreldre?Det er vel historiar som går på både det eine og det andre,og ei sak har jo alltid to sider.Det må vera utruleg viktig å vera på vakt når det gjeld elevar med spesielle behov.Heller ein "test" for mykje enn ein for lite det er tross alt eleven sitt liv og framtid som står på spel.Ein må vera klar over at nokon elevar og nokon problem kan vera for store for ein lærar.Kanskje trengs det ein psykolog eller logoped,vel er det ein "allsidig"jobb å vera lærar men ein må ta imot hjelp når det trengs.Søk hjelp i tide,(kanskje lettare sagt enn gjort?!)
"Livet skal ikke begripes det skal gripes."(Bjørling)

Nå var eg så heldig å få vera med å observera ein elev med spesialundervisning.Skremmande å sjå korleis "ryggsekken" me har
med oss påverkar oss.Samstundes må det vera veldig givande å få vera med å putta nye,positive ting i desse"ryggsekken".
Nok ein gong sit eg att med følelsen av å vera lærar er utruleg omfattande og krevande,men samstundes kjempe spanande.
Mange interessane artiklar på nettet om desse temaene,til dømes inkluderende opplæring og elevsiden.

__________________________________________

Det er mykje interessan lesning på elevsiden.no synes eg.
Eg las at det er 6% av elevane i Noreg som får spesialundervisning, og at 70% av desse er gutar.Dette gjer meg tankar om kva det kan skyldes,men som me veit er jenter og gutar litt ulike og det har vært mang ein diskusjon på at skulen "ikkje er laga" for gutar. Kan den store prosenten på spesialundervisning være ein konsekvens av dette med gutane sin plass i skulen? eg bare spør.

Elevar som har spesialundervisning skal ha ein individuel opplæringsplan, som viser målet for, innholdet i og korleis spesialundervisninga skal drivast.
Spesialundervisninga er individuel og varierer frå skule til skule og er avhengig av kommunens økonomi. Ein elev som har spesialundervisning ved ein skule og flyttar til ein ny skule kan i verste fall miste spesialundervisninga si. Dette er jo ein uheldig situasjon,men som faktisk skjer i dagens samfunn.
Det er fordeler og ulemper med spesialundervisning. Dersom spesialundervisninga har som overordnet mål at eleven ikkje blir tatt for mykje ut av klassen , men opprettholde tilknytting og fellesskapet i klassen og samtidig gir støtte,utfordring og tilpassar læringsarbeidet for eleven,vil dette føre til trygghet og følelse av å meistre for eleven,og samtidig vera som ein av klassen. Når dette skjer er spesialundervisninga bra. Ein ulempe kan vera der elevane er mykje ute frå den ordinære undervisninga, kan elevane fort oppfattes som "taperar "(frå andre elevar i klassen) og dette kan føre til stigmatisering og utstøting. Ein annan ulempe er at dei individuelle opplæringsplanane ofte har eit anna innhold enn den ordinære undervisninga og som kan over sikt resultera i at eleven går glipp av verdiful læring.

Nok ein utfordring dette.Eg vil anbefale alle å bruke elevsiden som supplerande lesning,der er det mange aktuelle tema, f.eks motivasjon, læring og lesing og mykje anna interessant knask:)

28.01.08 Motivasjon

Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet,det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og meining.(Imsen 2005,s 375)

Kva som motiverer oss er heilt individuelt og følelser er grunnlaget for motivasjon.Voltaires utrykk;"Du skal ikkje slukke ein brann men tenne ein eld,"er jo veldig viktig å hugse på i skulen.Ei viktig oppgåve som lærer er å motivera elevane til læring.At me tilpasser undervisninga og imøtekommer elevane sine behov.Det er viktig å få elevenes oppmerksomhet frå fyrste stund.Ein må jo prøve å pirre nysjerrigheten,vekke interessen og å legge til rette slik at elevane har lyst å lære.Då kan det være smart å ha det lille ekstra på lur,ei historie,ein sang,noko som er sjølvopplevd osv.Her blir det vel den indre og yttre motivasjon som
gjer seg gjeldane.Nokon elevar lærer fordi dei ynskjer å lære noko nytt og andre fordi dei ynskjer gode karakterer på neste prøve.I dagens skule står belønning ganske sentralt.Elevane får smilefjes for å ha gjort matteleksa rett,klistermerke for fin løkkjeskrift osv. Det behavioristiske perspektivet set fokus på ytre motivasjon og ytre belønning noko som me ser i dagens skule.Det finnes mange ulike teoriar som går på motivasjon og dette gjennspeglar nok vårt eige pedagogiske grunnsyn og korleis me synes me oppnår best læring.Det er nok ingen lett oppgåve å balansere mellom belønning og positiv respons.Overdreven bruk av belønning kan jo øydelegge interessen for læring og at ein bare jaktar på nye "klistermerker"og at ein gjer skulearbeid for læraren si skuld.Samtidig treng elevane positive tilbakemeldingar for å bli motiverte til videre læring.(hmm)
Motivasjon er eit veldig viktig punkt i undervisningsprinsippa,KAMPVISE.

"En klapp på skulderen ligger bare noen ryggvirvler fra et spark i baken,men gir likevel bedre resultat."(Bennet Cerf)





______________________________________________________________

_
Det er nok ikkje eit enkelt svar på korleis ein motiverer ein





klasse,eg trur det er mange moment som spiller inn.Det er jo viktig å få elevene interessert i det ein driv på med i skulen.Som lærar må ein klare å variere både arbeids metodar,oppgåver og innhald i skuledagen.Det er viktig å ha eit godt klassemiljø med god kommunikasjon og trygge elevar,og samtidig må ein ta hensyn til kva desse elevane har i "ryggsekken" sin når dei byrjar på skulen.Dersom elevane mestrer utfordringane dei får på skulen har dei ein innebygd tilfredsstillelse som gjer at belønning blir overflødig.Og når arbeidsoppgåvene blir for lette eller for vanskelige svekkes motivasjonen.Det blir jo veldig viktig å bli godt kjende med og forstå elevane,for å kunne gi dei oppgåver som dei kan mestre og ikkje slik at dei mister motet av oppgåvene og utfordringane.Kva eg konkret vil gjere for å motivere er vanskeleg å sei,men det er viktig å ha fokus på det,det blir som ein sirkel,er elevane motiverte blir det god læring og vise versa. Det er jo god læring ein vil ha i skulen.

Dei fleste elevar blir motiverte av belønning i skulen,men det finnes ulike former for belønning,belønning i form av symbol og premier,positive tilbakemeldinger eller uventede belønninger.Faren er jo når elevane gjør "ting" for belønninga si skuld.Då svekkes den indre motivasjonen og drivkrafta til å lære for egen interesse.Ein lærer jo best dersom ein vil lære.
Tenker på dette med lekser,nokon betaler jo barna f.e.k 10kr dersom dei gjer leksene bra.Dette trur eg er uheldig i det lange løp,til slutt blir det vel slik at barna gjer leksene for pengene si skuld.Eg har ungar som har kommt heim og spurt om ikkje dei og kan få penger for å gjera lekser fordi den og den i klassen får.Uaktuelt!Det som eg prøver på er å gjera leksestunda til ein positiv vane.Me sit sammla rundt bordet og har gjerne litt oppdelt frukt,kakao,boller eller brødmat(ikkje alltid,men stort sett er dei litt svoltne når dei kjem heim)Me snakkar om skuledagen og leksene går faktisk litt av seg sjølv.Dette er kanskje ein form for belønning det og,men det blir ikkje slik at dei får "kakaoen" når leksene er gjort.Det er for meg ein viktig forskjell.
____________________________________________________

Etter å ha arbeida med motivasjonsoppgåva har me lært endå meir om motivasjon, og dette er spanande læring.
Det er vanlig å skille mellom indre og ytre motivasjon.

Indre motivasjon er når barn er motiverte ut frå indre krefter,er nysjerrige og har interesse for det dei gjer.Elevane har lyst å lære seg noko nytt.Det er lysten til å lære som driv dei i arbeidet sitt.

Ytre motivasjon er når barn er motiverte og tar fatt på arbeidet fordi dei ønsker å oppnå ei belønning eller nå eit mål.Eleven tar ikkje fatt på oppgåvene for eiga lærings skuld, men p.g.a denne belønninga.




Indre og ytre motivasjon er like handlingar på den måten at dei har ein intensjon. A-motivasjon er på ein måte når eleven har gitt opp. A-motivert adferd kjennetegnes av at den er utanfor elevens viljestyrte kontroll. Tilstanden inntrer når eleven føler seg ute av stand til å styre sin adferd på ein måte som går i retning av ønskede resultater. Eleven mister engasjementet og innsatsen i timane blir dårleg, dei føler det ikkje nytter å anstrenge seg fordi det blir dårleg uansett. For desse elevane er det veldig viktig å tilpasse, støtte og hjelpe slik at dei føler meistring og ser at det nytter å gjera ein innsats. Det er viktig å vera oppmerksom på slike elevar,det kan bli ein ond sirkel om elevane slit med slike oppfattningar og holdningar. Vedvarande a-motivasjon kan få følger for eleven seinare i livet og i verste fall kan eleven få psykiske konsekvensar.



Prestasjonsangst handlar om at ein er veldig redd for, meir enn normalt, for utfallet av det som skal skj. Ein forventer ein ubehageleg opplevelse, redd for å mislykkast. Kort fortalt kan ein sei at elevar med prestasjonsangst har ein tendens til å forklare suksess med flaks og lette oppgåver. Fiasko forklarer dei med indre forhold, at dei ikkje duger.
Oppgåvenes vanskelighetsgrad står sentralt i høve til elevar med prestasjonsangst.Det er ein fordel med lette eller vanskelige oppgåver. Dei lette oppgåvene tenkjer dei at dei klarer, og med vanskelige oppgåver tenkjer dei at det er ingen skam å mislykkes med vanskelige oppgåver. Det er dei utfordranes oppgåvene dei kanskje kan klare som gir dei angst for å mislykkast.

Her gjekk eg inn på elevsiden.no, der stod det mange tips for tiltak mot prestasjonsangst,skrevet av Odd Ivar Strandkleiv, vil anbefale å lese det:)

26.01.08 Born og nye medier

Ja då har me vært i gjennom nokon spennande veker med ulike innfallsvinkler til born og data bruk.



Det er i hovedsak tre typer av data bruk hjå born(Imsen),nytte,kommunikasjon og underholdning.Å bruke data i skole sammenheng blir meir og meir aktuelt,no som også datakunnskap er blitt ein ferdighet etter LK 06.Det er utruleg mykje bra undervisnings materiell og gode nettsider til bruk i skulen.Bokforlaga har mykje aktuellt stoff for både ulike klassetrinn og ulike fag,her blir det viktig at lærerane veit å bruke dette også.

Når det kjem til kommunikasjon,er det jo vel å bra med alle chatte sidene der ungane kan prate med venner og kanskje få nye venner.Det er vel her det i hovudsak er mest "feller" å gå i.Eg må sei eg blei skremd over kor enkelt det er å komme i kontakt med uvedkommende som har skitne hensikter(forsøket til Ane i ped.timen)Utruleg ekkelt, å tenk då å sitte som uerfaren 13åring å få servert litt av kvart.Fysj!Ja det er viktig å lære ungene opp i nettvett,spesielt å holde personlege opplysninger for seg sjølv,våge å sei i frå til voksne når det er noko ubehageleg og ikkje minst at ikkje alle snakkar sant på nettet.Heilt enig i at det er jo i hovudet til borna det må lagast sperrer,dei må bruke hovudet å tenke sjølv.For å få "rett" nettbruk hjå borna må det vel komme litt smådrypp og egne erfaringar litt etter litt,men det er viktig å gi dei ein plattform med regler som gjeld databruken deira.
Data blir også mykje brukt til underholdning,meir hjå gutar enn jenter.Her kan timane gå fort når dei fyrst set i gang og den passive bruken av data er vel nettopp her.

Det har vært gøy å få prøvd seg på ulike program i desse vekene,alt frå animasjon,tegneserier og nå digital tekst.Dette er både utfordrane og gøy, når me får det til...

Mykje av dette me har lært i desse vekene er aktuelt til seinare bruk i skulen.Det kjem vel heilt ann på klassetrinn,utstyr på skulen osv.Eg for min del syns det å lage film var veldig spennande.Eg ser jo for meg at elevane hadde likt å lage nokre fine plakatar til klasserommet.Først og fremst er det jo viktig å lære elevane opp i nettvett og tekstbehandling.Det er utruleg mange muligheter med data i skulen og eg syns det er mange gode sider som er basert på dei enkelte faga,til dømes gyldendal,cappelen der ein kan velge både fag og klassetrinn og tilpasse etter behov.Ungane lære fort på data og dei gløymer det ikkje heller!Håper eg får muligheten til å lære elevar å lage både animasjon,powerpoint og film.

____________________________________________


Det er viktig å læra barn nettvett og med det tenkjer eg og på å læra barn om fusk og fanteri, kva som er lov og kva som ikkje er lov i den digitale verden. Her er det nok mykje å setje seg inn i. Menigmans inntrykk er jo nesten slik at "alt er lov på dataen", slik er det jo ikkje.




Barn begynner tidlegare og tidlegare med data, og det er viktig å få lært elevane tidleg om nettvett,slik at dei er utrusta og klar, og kan bruke vett når dei er på nett.
"Tenke sjæl " blir vesentlig, og det er det ikkje alle barn som gjer!

Samansett tekst var det veldig gøy å arbeide med, me brukte windows moviemaker som hjelpemiddel eller redskap. Me valgte boka "pappa politi" av Laura Trenter.Dette er ei krimbok for barn.
Ja eg ser nok for meg at dette er noko elevane kan arbeide med, enten som eit prosjekt, gruppearbeid og kanskje til og med som digital historiefortelling. Dersom ein skal bruke digital historiefortelling i stedet for stilskriving må ein nok litt opp i klassetrinna,men som dann og vann kan nok dei fleste klare det. Her kjem det nok ann på læraren også. Godt me kan dette då, slik at våre elevar kan få nytte godt av det. Variasjon i undervisninga dette og og datakunnskap skal jo elevane lære seg.

22.01.08 Punktpraksis

Observasjon

Me brukte ein dag på skåredalen skole til å observera i forbindelse av punktpraksis av born og nye medier.Eg hadde nok sett for meg at me skulle få ein generell innføring i databruken på skulen,blant anna om korleis den digitale tavla virkar,kor mange datamaskinar som er tilgjengelege for klassane og kor mykje databruk det er i skulekvardagen på Skåredalen skole som verkeleg blir framstillt som IKTskule.Dette fekk me då ingen innføring i.
Derimot fekk me vera med klassen på datarommet,der dei fekk ei innføring i rekneark,som gjekk ut på å lage tabellar og diagram.Lærarane hadde eit opplegg på dette der elevane følgde punkt for punkt for å komme seg videre.Det var interessant å sjå korleis dette engasjerte elevane og kor flinke dei er til å prøve og feile.Me brukte to timar i kvar klasse på dette så det var vår observasjon.Ja så var me jo to timar i svømmehallen og.Fekk observert litt svømme ferdigheter:)


Planlegging

Me skulle ha tre timer databruk med klassen.Etter ønske frå praksislærer blei det ein time med nettvett og to timer geografi.I nettvettdelen ville me starta timen med sangen til Trond Viggo Torgersen,"Tenke sjæl".Det å tenke sjølv er jo ganske viktig når det gjeld nettvett.Deretter ville me prate med klassen om ordet nettvett,kva det betyr osv og komme litt inn på nettvettreglene til Redd barna.Elevene skulle også ta ein nettvett quiz som me fann på Saft sine nett sider.Me ville vise dei ein film om korleis eit lite tastetrykk kan ødelegge.Denne filmen fann me på Du bestemmer sine sider.
I geografi delen skulle me bruke Gule sider.Her var det i hovedsak kart og reiseruter me skulle gjennomgå.Me lagde litt oppgåver der elevane skulle finn ulike adresser,reiseruter og avstander.



Gjennomføring

Begynnte dagen med sang,det fallt veldig i smak!
Skreiv ordet nettvett på tavla og hadde ein open dialog med elevene om dette.Noko visste dei, noko var nytt og noko var sjølv opplevd.Elevane var engasjerte og ivrige etter å fortelje noko dei hadde høyrt eller sett i forbindelse med dette.
Når det kom til quizen sat elevane med kvar sin data,og til slutt gjekk me gjennom den i fellesskap.Her var det nok litt ulikt kva dei sat med igjen til slutt.For nokon var det bare å komme seg fort gjennom for å få prøvd seg på bonus spillet,så her måtte me korrigere elevene ein del.
Filmen såg dei eit par gonger for å få med seg budskapet,blei fyrst litt mykje lått og løye når dei såg guten i mora sin bh.Den gjorde inntrykk når dei fyrst såg alvoret i den.
På gule sider tok me elevane steg for steg i sammla tropp for å vise kor dei skulle trykke,skrive,
søke osv.Dei syntes det var kjekt å sjå bilde av sitt eget hus og skule.Her blei det individuelt arbeid før me hadde tenkt pga mykje venting på å søke opp både kart og adresser.

Tidsfordelinga blei litt anerledes enn tenkt,brukte meir tid på nettvett enn geografi,men det var kanskje like greit,viktig med nettvett og på gule sider var det så stor pågang at det blei alt for mykje venting,lite effektivt.Alt i alt så var det ein kjekk dag og elevane og praksislærarane var fornøyde,så då kan me vel ikkje klaga:)