o2.o4.08 Sjølvbilete og attribusjonsteori

Dette emnet synes eg det har vært litt vrient å få taket på,det er så mange og ulike uttrykk,tema som flettar seg saman.
Mennesket er en helhet og skolens oppgåve er å utvikle eleven som
person,både kunnskapsmessig,moralsk,følelsesmessig,skapande og sosialt.Det vil sei st skulen skal medvirke til ein allsidig personlighetsutvikling hjå eleven.Skulen skal ikkje bare formidle kunnskap,men også støtte opp under elevens allsidige utvikling på ein positiv måte,og utvikle elevens,sosiale,etiske og kulturelle kompetanse.Med personlighet meines heilheten av menneskets karakteristiske tanker,følelser og væremåte.Ein kan sei at personligheten er menneskets måte å oppfatte ,organisere og presentere seg sjølv på,både overfor seg sjølv og omverden.(Imsen)

Sjølvet er bærebjelken i vårt indre,og kan delast inn i to.Eit handlande, ubevisst eg, og eit observerande,bevisst meg.Det er viktig å vera klar over at ikkje alle elevar har eit bevisst forhold tilseg sjølv,sine muligheter og begrensningar.Dette
kan vise seg i elevens reaksjonar,kva forventningar dei har,motivasjon og kvifor dei oppfører seg slik dei gjer.Born utviklar ikkje god sjølvkjennsle åleine,men i relasjon med andre.Då er det viktig som lærar å vera bevisst sine handlingar,uttrykksformer,kroppsspråk og gir konstruktive tilbakemeldingar til eleven.Nokon elevar tar seg nær av oppgåver som læraren har retta fordi dei ser seg sjølv som ein del av det dei gjer.

Attribusjonsteori er ein teori om korleis me knyter årsaksforklaringar til det som hender oss.Desse årsakene er viktige,fordi dei til ein viss grad styrer forventningane våre.Nokon har lett for å legga skulda på andre,medan andre har lett for å ta ting innover seg.Ein skil mellom ytre fortolkning og indre fortolkning.(Imsen).Det er en sammenheng mellom årsakstolkningar av suksess og nederlag og motivasjon,prestasjonmotivasjon.Personar med høg sjølvoppfattning har større tendens til å forklara suksess ved indre årsaker enn dei med låg sjølvoppfattning.Så det er mykje på det indre plan hjå eleven som me som lærarar må ta hensyn til og vera bevisst på.Ut frå Eriksons åtte menneskealder er det mange "fallgruver" som kan få konsekvensar for born i seinare tid.Som lærar må ein sjå den enkelte elev,heile eleven som person,for å klare å gi god læring til den enkelte.

_________________________________________________________


I følge den amerikanske filosofen og psykologen Georg Herbert Mead dannes selvet, det bevisste meg, ved at individet oppfattar seg sjølv og sine gjerningar gjennom den samhandling som går føre seg mellom individet og ein eller fleire andre.
Eit individ gjer ei handling,f.eks gjer noko eller seier noko,
dette blir registrert av dei som er tilstades som tolkar og vurderar det dei har sett eller høyrt.Dette blir ei tilbakemelding til individet, verbalt eller gjennom kroppsspråket til dei tilstedeværandes. Gjennom denne tilbakemeldinga tolkar individet dei andre sine reaksjonar som er med å danne selvet til individet. Me observerar andres reaksjonar på oss sjølv. Vårt sjølvbilete blir med andre ord til gjennom at me ser oss sjølv i andre. Me bryr oss meir om signalene me får frå den nærmaste familie og venner enn nokon tilfeldig forbipasserande. Me kan sei at det sosiale nettverket vårt fungerer som eit speil, det er dette Mead kallar speglingsteorien.

Det er gjort mange undersøkelsr på at det er forskjell på jenter og gutar i skulen.Det er og gjort undersøkelsar på at lærarane gjer forskjell på jenter og gutar, og ikkje bare på svake og sterke elevar. Lærarane forventar kvalitativt forskjellige ferdigheter frå guttar og jenter. Ved å formidle spesielle forventningar påvirkar læraren elevens selvoppfatning, og på denne måten birdrar læraren til å holde kjønnsstereotypene ved like.



Forskning viser ein stor forskjell på korleis jenter og gutar tolkar suksess og nederlag.Jentene er smålåtne og forklarar suksess med ytre faktorar og nederlag med indre faktorar.Guttane forklarar suksess med indre stabile faktorar,evner, medan dei forklarar nederlag med ytre faktorar,uflaks. Dette er noko til ettertanke.

Erikson deler livsløpet inn i åtte karakteristiske perioder ,også kalla menneskets åtte aldrar. I kvar periode er det slik at i ytterste konsekvens er det to mulige utfall av utviklingen av det nye personlighetsaspektet.Det eine er positivt og det andre er negativt.Det kan forekomme mange uheldige og negative konsekvensar for barn som ikkje får den positive personlighetsutviklinga ved passert ei utviklings periode. For å legga best mulig til rette for at utkommet av krisa skal vera positiv er det viktig å gi elevane trygghet og tillit,la elevane føle meistring og bli tatt på alvor. Det er viktig å sjå eleven og å gjera dei trygge på seg sjølv. Dette er viktig for at elevane skal gå positivt over til neste periode og ikkje minst viktig dersom dei har hatt ein trøblete oppvekst.