07.02.08 Ynskjeøkt

Me hadde ei fin pedagogikk økt i dag,med levande lys og to flotte fruktfat.Eg skal huske på korleis "utenom ting" skaper trivsel i skulekvardagen:)
Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven,utfrå evner og forutsettninger,søker utfordringer og utvikler seg fagleg,sosialt,fysisk og personleg.Opplæringa må sjåast i forhold til den enkelte elev og elevens personlighet, ein kan ikkje alltid stilla dei same krava til alle elevane på alle områda.Dette er kanskje noko som skjer både ubevisst og bevisst frå læraren si side,ein ber ikkje ein elev om å lesa eit avsnitt frå boka dersom ein veit at eleven ikkje meistrar lesing.Det er viktig at arbeidsoppgåvene gir meining for den enkelte slik at elevane utviklar seg og har progresjon i læringa si.Eit grunnleggande prinsipp for å oppnå god tilpasset opplæring må vera at læraren
kjenner den enkelte eleven,slik at ein kjenner elevens faglege og sosiale forutsettninger.I dagens skule er den tradisjonelle opplæringa på eit nivå som passer best for gjennomsnitts eleven.Det kan og sjå ut som om det er mest fokus og flest tiltak for dei som heng litt etter.Det er viktig å huske på dei som ligg litt foran dei andre også,dei treng utfordringar og oppgåver som gir meining og som dei kan utvikle seg med.Me veit at for vanskelege og for lette oppgåver verkar inn på motivasjonen,som igjen verkar inn på læring(litt av eit puslespill dette!)
Tilpasset opplæring er eit grunnleggende prinsipp for den norske grunnopplæringa.

Spesialundervisning er ei form for tilpasset opplæring som tar sikte på å hjelpe elever med særskilte behov, ei eller anna form for funksjonssvikt,til dømes kognitivt(lesing og skriving),kjennslemessig( sosialt og kjennsler av ulik art)eller fysisk(hørsel,syn,osv.).I følge opplæringsloven § 5-1 seies det at elever som ikkje har eller ikkje kan få tilfredstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet,har rett til spesialundervisning.I nokre tilfeller må det nok være vanskeleg å sjå kva tid ein elev treng "ekspert" hjelp.Ein høyrer jo om historiar der foreldra meiner at det er grunn til uro,men at skulen ikkje tar affære.Korleis heng dette i hop?.Det er jo som oftast fleire lærarar som er innvolverte i elevane og er det slik at nokon lærarar tar sky lappane på og ikkje vil innvolverast eller er det hysteriske foreldre?Det er vel historiar som går på både det eine og det andre,og ei sak har jo alltid to sider.Det må vera utruleg viktig å vera på vakt når det gjeld elevar med spesielle behov.Heller ein "test" for mykje enn ein for lite det er tross alt eleven sitt liv og framtid som står på spel.Ein må vera klar over at nokon elevar og nokon problem kan vera for store for ein lærar.Kanskje trengs det ein psykolog eller logoped,vel er det ein "allsidig"jobb å vera lærar men ein må ta imot hjelp når det trengs.Søk hjelp i tide,(kanskje lettare sagt enn gjort?!)
"Livet skal ikke begripes det skal gripes."(Bjørling)

Nå var eg så heldig å få vera med å observera ein elev med spesialundervisning.Skremmande å sjå korleis "ryggsekken" me har
med oss påverkar oss.Samstundes må det vera veldig givande å få vera med å putta nye,positive ting i desse"ryggsekken".
Nok ein gong sit eg att med følelsen av å vera lærar er utruleg omfattande og krevande,men samstundes kjempe spanande.
Mange interessane artiklar på nettet om desse temaene,til dømes inkluderende opplæring og elevsiden.

__________________________________________

Det er mykje interessan lesning på elevsiden.no synes eg.
Eg las at det er 6% av elevane i Noreg som får spesialundervisning, og at 70% av desse er gutar.Dette gjer meg tankar om kva det kan skyldes,men som me veit er jenter og gutar litt ulike og det har vært mang ein diskusjon på at skulen "ikkje er laga" for gutar. Kan den store prosenten på spesialundervisning være ein konsekvens av dette med gutane sin plass i skulen? eg bare spør.

Elevar som har spesialundervisning skal ha ein individuel opplæringsplan, som viser målet for, innholdet i og korleis spesialundervisninga skal drivast.
Spesialundervisninga er individuel og varierer frå skule til skule og er avhengig av kommunens økonomi. Ein elev som har spesialundervisning ved ein skule og flyttar til ein ny skule kan i verste fall miste spesialundervisninga si. Dette er jo ein uheldig situasjon,men som faktisk skjer i dagens samfunn.
Det er fordeler og ulemper med spesialundervisning. Dersom spesialundervisninga har som overordnet mål at eleven ikkje blir tatt for mykje ut av klassen , men opprettholde tilknytting og fellesskapet i klassen og samtidig gir støtte,utfordring og tilpassar læringsarbeidet for eleven,vil dette føre til trygghet og følelse av å meistre for eleven,og samtidig vera som ein av klassen. Når dette skjer er spesialundervisninga bra. Ein ulempe kan vera der elevane er mykje ute frå den ordinære undervisninga, kan elevane fort oppfattes som "taperar "(frå andre elevar i klassen) og dette kan føre til stigmatisering og utstøting. Ein annan ulempe er at dei individuelle opplæringsplanane ofte har eit anna innhold enn den ordinære undervisninga og som kan over sikt resultera i at eleven går glipp av verdiful læring.

Nok ein utfordring dette.Eg vil anbefale alle å bruke elevsiden som supplerande lesning,der er det mange aktuelle tema, f.eks motivasjon, læring og lesing og mykje anna interessant knask:)

28.01.08 Motivasjon

Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet,det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og meining.(Imsen 2005,s 375)

Kva som motiverer oss er heilt individuelt og følelser er grunnlaget for motivasjon.Voltaires utrykk;"Du skal ikkje slukke ein brann men tenne ein eld,"er jo veldig viktig å hugse på i skulen.Ei viktig oppgåve som lærer er å motivera elevane til læring.At me tilpasser undervisninga og imøtekommer elevane sine behov.Det er viktig å få elevenes oppmerksomhet frå fyrste stund.Ein må jo prøve å pirre nysjerrigheten,vekke interessen og å legge til rette slik at elevane har lyst å lære.Då kan det være smart å ha det lille ekstra på lur,ei historie,ein sang,noko som er sjølvopplevd osv.Her blir det vel den indre og yttre motivasjon som
gjer seg gjeldane.Nokon elevar lærer fordi dei ynskjer å lære noko nytt og andre fordi dei ynskjer gode karakterer på neste prøve.I dagens skule står belønning ganske sentralt.Elevane får smilefjes for å ha gjort matteleksa rett,klistermerke for fin løkkjeskrift osv. Det behavioristiske perspektivet set fokus på ytre motivasjon og ytre belønning noko som me ser i dagens skule.Det finnes mange ulike teoriar som går på motivasjon og dette gjennspeglar nok vårt eige pedagogiske grunnsyn og korleis me synes me oppnår best læring.Det er nok ingen lett oppgåve å balansere mellom belønning og positiv respons.Overdreven bruk av belønning kan jo øydelegge interessen for læring og at ein bare jaktar på nye "klistermerker"og at ein gjer skulearbeid for læraren si skuld.Samtidig treng elevane positive tilbakemeldingar for å bli motiverte til videre læring.(hmm)
Motivasjon er eit veldig viktig punkt i undervisningsprinsippa,KAMPVISE.

"En klapp på skulderen ligger bare noen ryggvirvler fra et spark i baken,men gir likevel bedre resultat."(Bennet Cerf)





______________________________________________________________

_
Det er nok ikkje eit enkelt svar på korleis ein motiverer ein





klasse,eg trur det er mange moment som spiller inn.Det er jo viktig å få elevene interessert i det ein driv på med i skulen.Som lærar må ein klare å variere både arbeids metodar,oppgåver og innhald i skuledagen.Det er viktig å ha eit godt klassemiljø med god kommunikasjon og trygge elevar,og samtidig må ein ta hensyn til kva desse elevane har i "ryggsekken" sin når dei byrjar på skulen.Dersom elevane mestrer utfordringane dei får på skulen har dei ein innebygd tilfredsstillelse som gjer at belønning blir overflødig.Og når arbeidsoppgåvene blir for lette eller for vanskelige svekkes motivasjonen.Det blir jo veldig viktig å bli godt kjende med og forstå elevane,for å kunne gi dei oppgåver som dei kan mestre og ikkje slik at dei mister motet av oppgåvene og utfordringane.Kva eg konkret vil gjere for å motivere er vanskeleg å sei,men det er viktig å ha fokus på det,det blir som ein sirkel,er elevane motiverte blir det god læring og vise versa. Det er jo god læring ein vil ha i skulen.

Dei fleste elevar blir motiverte av belønning i skulen,men det finnes ulike former for belønning,belønning i form av symbol og premier,positive tilbakemeldinger eller uventede belønninger.Faren er jo når elevane gjør "ting" for belønninga si skuld.Då svekkes den indre motivasjonen og drivkrafta til å lære for egen interesse.Ein lærer jo best dersom ein vil lære.
Tenker på dette med lekser,nokon betaler jo barna f.e.k 10kr dersom dei gjer leksene bra.Dette trur eg er uheldig i det lange løp,til slutt blir det vel slik at barna gjer leksene for pengene si skuld.Eg har ungar som har kommt heim og spurt om ikkje dei og kan få penger for å gjera lekser fordi den og den i klassen får.Uaktuelt!Det som eg prøver på er å gjera leksestunda til ein positiv vane.Me sit sammla rundt bordet og har gjerne litt oppdelt frukt,kakao,boller eller brødmat(ikkje alltid,men stort sett er dei litt svoltne når dei kjem heim)Me snakkar om skuledagen og leksene går faktisk litt av seg sjølv.Dette er kanskje ein form for belønning det og,men det blir ikkje slik at dei får "kakaoen" når leksene er gjort.Det er for meg ein viktig forskjell.
____________________________________________________

Etter å ha arbeida med motivasjonsoppgåva har me lært endå meir om motivasjon, og dette er spanande læring.
Det er vanlig å skille mellom indre og ytre motivasjon.

Indre motivasjon er når barn er motiverte ut frå indre krefter,er nysjerrige og har interesse for det dei gjer.Elevane har lyst å lære seg noko nytt.Det er lysten til å lære som driv dei i arbeidet sitt.

Ytre motivasjon er når barn er motiverte og tar fatt på arbeidet fordi dei ønsker å oppnå ei belønning eller nå eit mål.Eleven tar ikkje fatt på oppgåvene for eiga lærings skuld, men p.g.a denne belønninga.




Indre og ytre motivasjon er like handlingar på den måten at dei har ein intensjon. A-motivasjon er på ein måte når eleven har gitt opp. A-motivert adferd kjennetegnes av at den er utanfor elevens viljestyrte kontroll. Tilstanden inntrer når eleven føler seg ute av stand til å styre sin adferd på ein måte som går i retning av ønskede resultater. Eleven mister engasjementet og innsatsen i timane blir dårleg, dei føler det ikkje nytter å anstrenge seg fordi det blir dårleg uansett. For desse elevane er det veldig viktig å tilpasse, støtte og hjelpe slik at dei føler meistring og ser at det nytter å gjera ein innsats. Det er viktig å vera oppmerksom på slike elevar,det kan bli ein ond sirkel om elevane slit med slike oppfattningar og holdningar. Vedvarande a-motivasjon kan få følger for eleven seinare i livet og i verste fall kan eleven få psykiske konsekvensar.



Prestasjonsangst handlar om at ein er veldig redd for, meir enn normalt, for utfallet av det som skal skj. Ein forventer ein ubehageleg opplevelse, redd for å mislykkast. Kort fortalt kan ein sei at elevar med prestasjonsangst har ein tendens til å forklare suksess med flaks og lette oppgåver. Fiasko forklarer dei med indre forhold, at dei ikkje duger.
Oppgåvenes vanskelighetsgrad står sentralt i høve til elevar med prestasjonsangst.Det er ein fordel med lette eller vanskelige oppgåver. Dei lette oppgåvene tenkjer dei at dei klarer, og med vanskelige oppgåver tenkjer dei at det er ingen skam å mislykkes med vanskelige oppgåver. Det er dei utfordranes oppgåvene dei kanskje kan klare som gir dei angst for å mislykkast.

Her gjekk eg inn på elevsiden.no, der stod det mange tips for tiltak mot prestasjonsangst,skrevet av Odd Ivar Strandkleiv, vil anbefale å lese det:)

26.01.08 Born og nye medier

Ja då har me vært i gjennom nokon spennande veker med ulike innfallsvinkler til born og data bruk.



Det er i hovedsak tre typer av data bruk hjå born(Imsen),nytte,kommunikasjon og underholdning.Å bruke data i skole sammenheng blir meir og meir aktuelt,no som også datakunnskap er blitt ein ferdighet etter LK 06.Det er utruleg mykje bra undervisnings materiell og gode nettsider til bruk i skulen.Bokforlaga har mykje aktuellt stoff for både ulike klassetrinn og ulike fag,her blir det viktig at lærerane veit å bruke dette også.

Når det kjem til kommunikasjon,er det jo vel å bra med alle chatte sidene der ungane kan prate med venner og kanskje få nye venner.Det er vel her det i hovudsak er mest "feller" å gå i.Eg må sei eg blei skremd over kor enkelt det er å komme i kontakt med uvedkommende som har skitne hensikter(forsøket til Ane i ped.timen)Utruleg ekkelt, å tenk då å sitte som uerfaren 13åring å få servert litt av kvart.Fysj!Ja det er viktig å lære ungene opp i nettvett,spesielt å holde personlege opplysninger for seg sjølv,våge å sei i frå til voksne når det er noko ubehageleg og ikkje minst at ikkje alle snakkar sant på nettet.Heilt enig i at det er jo i hovudet til borna det må lagast sperrer,dei må bruke hovudet å tenke sjølv.For å få "rett" nettbruk hjå borna må det vel komme litt smådrypp og egne erfaringar litt etter litt,men det er viktig å gi dei ein plattform med regler som gjeld databruken deira.
Data blir også mykje brukt til underholdning,meir hjå gutar enn jenter.Her kan timane gå fort når dei fyrst set i gang og den passive bruken av data er vel nettopp her.

Det har vært gøy å få prøvd seg på ulike program i desse vekene,alt frå animasjon,tegneserier og nå digital tekst.Dette er både utfordrane og gøy, når me får det til...

Mykje av dette me har lært i desse vekene er aktuelt til seinare bruk i skulen.Det kjem vel heilt ann på klassetrinn,utstyr på skulen osv.Eg for min del syns det å lage film var veldig spennande.Eg ser jo for meg at elevane hadde likt å lage nokre fine plakatar til klasserommet.Først og fremst er det jo viktig å lære elevane opp i nettvett og tekstbehandling.Det er utruleg mange muligheter med data i skulen og eg syns det er mange gode sider som er basert på dei enkelte faga,til dømes gyldendal,cappelen der ein kan velge både fag og klassetrinn og tilpasse etter behov.Ungane lære fort på data og dei gløymer det ikkje heller!Håper eg får muligheten til å lære elevar å lage både animasjon,powerpoint og film.

____________________________________________


Det er viktig å læra barn nettvett og med det tenkjer eg og på å læra barn om fusk og fanteri, kva som er lov og kva som ikkje er lov i den digitale verden. Her er det nok mykje å setje seg inn i. Menigmans inntrykk er jo nesten slik at "alt er lov på dataen", slik er det jo ikkje.




Barn begynner tidlegare og tidlegare med data, og det er viktig å få lært elevane tidleg om nettvett,slik at dei er utrusta og klar, og kan bruke vett når dei er på nett.
"Tenke sjæl " blir vesentlig, og det er det ikkje alle barn som gjer!

Samansett tekst var det veldig gøy å arbeide med, me brukte windows moviemaker som hjelpemiddel eller redskap. Me valgte boka "pappa politi" av Laura Trenter.Dette er ei krimbok for barn.
Ja eg ser nok for meg at dette er noko elevane kan arbeide med, enten som eit prosjekt, gruppearbeid og kanskje til og med som digital historiefortelling. Dersom ein skal bruke digital historiefortelling i stedet for stilskriving må ein nok litt opp i klassetrinna,men som dann og vann kan nok dei fleste klare det. Her kjem det nok ann på læraren også. Godt me kan dette då, slik at våre elevar kan få nytte godt av det. Variasjon i undervisninga dette og og datakunnskap skal jo elevane lære seg.

22.01.08 Punktpraksis

Observasjon

Me brukte ein dag på skåredalen skole til å observera i forbindelse av punktpraksis av born og nye medier.Eg hadde nok sett for meg at me skulle få ein generell innføring i databruken på skulen,blant anna om korleis den digitale tavla virkar,kor mange datamaskinar som er tilgjengelege for klassane og kor mykje databruk det er i skulekvardagen på Skåredalen skole som verkeleg blir framstillt som IKTskule.Dette fekk me då ingen innføring i.
Derimot fekk me vera med klassen på datarommet,der dei fekk ei innføring i rekneark,som gjekk ut på å lage tabellar og diagram.Lærarane hadde eit opplegg på dette der elevane følgde punkt for punkt for å komme seg videre.Det var interessant å sjå korleis dette engasjerte elevane og kor flinke dei er til å prøve og feile.Me brukte to timar i kvar klasse på dette så det var vår observasjon.Ja så var me jo to timar i svømmehallen og.Fekk observert litt svømme ferdigheter:)


Planlegging

Me skulle ha tre timer databruk med klassen.Etter ønske frå praksislærer blei det ein time med nettvett og to timer geografi.I nettvettdelen ville me starta timen med sangen til Trond Viggo Torgersen,"Tenke sjæl".Det å tenke sjølv er jo ganske viktig når det gjeld nettvett.Deretter ville me prate med klassen om ordet nettvett,kva det betyr osv og komme litt inn på nettvettreglene til Redd barna.Elevene skulle også ta ein nettvett quiz som me fann på Saft sine nett sider.Me ville vise dei ein film om korleis eit lite tastetrykk kan ødelegge.Denne filmen fann me på Du bestemmer sine sider.
I geografi delen skulle me bruke Gule sider.Her var det i hovedsak kart og reiseruter me skulle gjennomgå.Me lagde litt oppgåver der elevane skulle finn ulike adresser,reiseruter og avstander.



Gjennomføring

Begynnte dagen med sang,det fallt veldig i smak!
Skreiv ordet nettvett på tavla og hadde ein open dialog med elevene om dette.Noko visste dei, noko var nytt og noko var sjølv opplevd.Elevane var engasjerte og ivrige etter å fortelje noko dei hadde høyrt eller sett i forbindelse med dette.
Når det kom til quizen sat elevane med kvar sin data,og til slutt gjekk me gjennom den i fellesskap.Her var det nok litt ulikt kva dei sat med igjen til slutt.For nokon var det bare å komme seg fort gjennom for å få prøvd seg på bonus spillet,så her måtte me korrigere elevene ein del.
Filmen såg dei eit par gonger for å få med seg budskapet,blei fyrst litt mykje lått og løye når dei såg guten i mora sin bh.Den gjorde inntrykk når dei fyrst såg alvoret i den.
På gule sider tok me elevane steg for steg i sammla tropp for å vise kor dei skulle trykke,skrive,
søke osv.Dei syntes det var kjekt å sjå bilde av sitt eget hus og skule.Her blei det individuelt arbeid før me hadde tenkt pga mykje venting på å søke opp både kart og adresser.

Tidsfordelinga blei litt anerledes enn tenkt,brukte meir tid på nettvett enn geografi,men det var kanskje like greit,viktig med nettvett og på gule sider var det så stor pågang at det blei alt for mykje venting,lite effektivt.Alt i alt så var det ein kjekk dag og elevane og praksislærarane var fornøyde,så då kan me vel ikkje klaga:)

15.12.07 Ja så var det jul!!

Ja nå sit eg her ein fredeleg desember morgon,på eit julepynta kjøkken, å reflektere litt over halvåret som er forbi.
Det har vært både spanande,interessant og ikkje minst utfordrande.Pedagogikken er nok vinnaren for min del,med mange spennande tema og me har verkeleg fått sett og høyrt korleis skulekvardagen er og alle dei oppgåvene ein lærar må forholde seg til.Fekk jo prøvd oss med det i praksisen.Matte som aldri har" vært "for meg,begynne faktisk å bli litt kjekt i og med det er litt anna vinkling og mykje på korleis me skal lære frå oss og å forstå korleis elevane møter tall og matematikk i skulen.Så var det data då.Jo eg begynne jo å bli fortroleg med både fronter og word etter kvart,men det er dette som har vært til mest hodebry dette halvåret.

Eg er veldig glad for at eg begynnte på studiet i høst og me har hatt veldig mykje variasjon i undervisninga og oppgåvene,flinke,hjelpsomme og kjekke lærerar og ikkje minst supre medstudentar:)
Kjenne nå at tida er inne for avkobling frå skule og tilkobling til juleforbredelser.Som "gammal"husmor er eg laaangt på etterskudd både med takvask og kakebaking i forhold til tidlegare år,men det blir nok jul alikevel!
Eg vil ønska alle ei koseleg og fredfull julefeiring og alt godt i det nye året.

11.12.07 Animasjon og collage

Ja den datalabben er jo utfordrande!
Jo det var ei kjekk økt me hadde,både lage film og plakat.Plakaten forsvann visst for godt og filmen skal vera her ein plass ,men eg har ikkje sett den siden.Eg merke at eg slite med dei data kunnskapene,"som alle kan",kva tid det er dobbel klitt,høyre klikk ,legg ned osb. Eg har lett for å bli hengande etter når eg skal holde følge med dei andre.Ja ja eg gir ikkje opp,eg må bare bli flinkare til å prøve meg fram.Kjekt med variasjon i undervisninga,men eg like meg godt i klasserommet og eg:)
Ja animasjonen kjem snart den...
Heidi



___________________________________________________


Ja her er eit par av dei plakatane eg har jobba med, men det blei nok ikkje heilt slik eg hadde tenkt meg men..
Først må eg læra meg dette skikkelig før det er aktuelt å bruka det i skulen. Animasjon kan ein jo bruka som ein slags fortellarmåte, dette med bilete kan ein jo bruke i kunst og håndtverk f.eks som eit alternativ til teikning.Data er på god vei inn i skulen og er kommt for å bli. Med mange kjekke dataprogram ein kan nytta seg av er det vel bare fantasien som set ein stoppar for kva det kan brukast til,eg vil iallefall håpa eg får prøvd ut litt av kvart i data, det er mange ungar som like å vera kreative på datamaskinen og så tar dei det så lett!

08.11.07 Den forsvunne diamanten?

Hadde ei veldig bra pedagogikk økt på mandag med Åshild,der alt var relatert til undervisning og praksisen vår.Desse ti tesene for god undervisning er greit å ta med seg videre ,men det spørs vel kor mange av dei me tilfredstiller no i begynnelsen av praksisen,men etter kvart så....

Me fekk ein grundig gjennomgang av dei ulike elementa i diamanten,ganske mykje å tenke på.
Alle elementa er likeverdige og nært knytta til kvarandre.Diamanten er ein didaktisk relasjonsmodell og blir brukt som eit hjelpemiddel til å planlegge og reflektere over undervisninga."Denne modellen viser hvor sammensatt og mangfoldig didaktisk virksomhet er fordi så mange forhold griper inn i kvarandre"(Lyngsnes/Rismark)Ja det eine drar det andre med seg liksom! Og jo meir tilpassa undervisninga skal vera jo vanskelegare blir det.

Det var veldig greit å få jobbe litt med dette skjemaet på slutten av økta,for det var ikkje bare bare når alt skulle tenkast på!
Skjemaet er jo eit veldig bra hjelpemiddel for oss no når me skal planlegge undervisning.
Har fått inntrykk av at dette ikkje blir brukt av "erfarne"lærerar,men eg tenkjer at dei har den kanskje liggande i hovudet,for elementa i diamanten må ein jo ta hensyn til i undervisninga enten ein fyller ut eit konkret skjema eller ikkje?!
Tenkte eg skulle jakte litt på den forsvunne diamanten framover:)
Kva gjer lærarane dersom dei ikkje benyttar seg av nokon form for skjema?
Ja ja det er så mangt å undrast over...
Ønsker alle lukke til i praksis:)
Heidi

____________________________________________





Det er veldig viktig med god planlegging av undervisninga. Det er jo tross alt grunnlaget for kva og korleis elevane skal læra. Det er her ein må vera bevisst sine valg i forhold til ulike metodar og vårt eige pedagogiske grunnsyn kjem til syne. Det er mykje å tenkje på og tilrettelegge i forhold til planlegginga, det er her ein må tilpasse sterke, svake elevar og andre ulike behov som må takast hensyn til. Det seier seg sjølv at det krev god planlegging for å få god læring hjå elevane. Ein må tenkje over kva elevane skal lære, korleis dei skal lære det og kvifor dei skal lære det.


Eg trur nok det er mange lærarar som brukar diamantskjema, men det brukar det kanskje ikkje i kvar minste økt, men meir i bolkar over emner som går over fleire økter. Eg veit og at det blir brukt eit slaks forenkla skjema som seier noko om kva,korleis og kvifor. Alle lærarar brukar vel eit slaks skjema når dei planlegg undervisninga, men eg tru fortsatt at nokre har det liggande i hovudet på ein måte og ikkje er så flinke til å fylle ut eit konkret skjema.
Eg har jo høyrt frå lærarar at "slike skjema brukar me ikkje etter at me er ferdige på lærarskulen" Hmmm